Kald klar natt....

Måneskinn , iskaldt, frostrøyk fra et menneske, og lyden av støvler mot kram glitrende snø.
 Månen er så rund som aldri før.  Det er vakkert og er stjerneklart .
 Det er så kaldt, så kaldt at det stikker som nåler i ansiktet.  Hun går med ansiktet nedover, for å puste ned i jakkekragen.  Kikker av og til opp for og se hvor langt det er til hun er hjemme.
Litt redd er hun også, selv i lyset fra måneskinnet.  Det er en ganske øde strekning hun har å gå.
 Hun kjenner at hjertet banker hardt.
 Det virket ikke så skummelt da hun begynte på hjemveien, men nå  har hun  kommet halvveis, og er midt på  den ødeste strekningen.  Et hus med lys i vinduene ville hjulpet uendelig mye nå.
 Hun begynner og småløpe.  Det er tett skog på begge sider av den smale veien.
Det finnes en mulighet for at det kan komme en bil, men sjansen er liten.  Det er ikke mye trafikk opp her til vanlig, og iallefall ikke nå , nå som klokken har blitt over tolv på natten.  Nå er hun så redd at hun gråter..   Så redd at til og med lysene fra en bil som nærmer seg ikke virker som en redning lenger. Lysene og bilen nærmer seg og alt hun klarer å tenke på er at dette kan bli hennes siste time, at hun kan bli bortført her i skogen og at ingen vil høre om hun skriker etter hjelp.
Hun hadde planlagt hvordan hun skulle veive med hendene og gjøre sitt ytterste for at bilen skulle stoppe, om det kom noen bil..
. Men nå blir hun gående med helt stiv kropp med ryggen til bilen og med forte skritt.  Hun hører at den senker farten , at den er like bak henne.  Hun bare venter på at noen skal gripe henne hardt i armen. -Hei!! Stemmen er lys, stemmen tilhører en kvinne.  Bilen er stoppet rett bak henne, og nå våger hun snu seg.   - Hei! roper kvinnen igjen, og hun ser at hun er alene i bilen.
 - Vil du kansje sitte på?    Nå ser hun øynene, at det er et vennlig blikk. Lettelsen er stor. -Ja, tusen takk..og hun småløper rundt til andre siden av bilen og setter seg inn.  Det er varmt i bilen og det er fin svak musikk fra radioen.  Kontrasten til redselen hun for ikke lenge siden hadde kjent hugge i brystet der ute er enorm.
 Hun kjenner seg så glad og lettet og takker flere ganger for at hun stoppet og tok henne på.  Så spør hun som kjører om hun vil høre en historie.. Og ja, det vil hun.  Og imens varmen sprer seg igjen i den kalde kroppen , og imens alt glitrer der ute i vinternatten, så får hun høre en historie om et vanskelig og vondt liv, og hvordan alt var kaldt og mørke, og om hvordan et livsforvandlende møte snudde opp ned på alt .
 - Jeg var like kald og like alene som du var der ute på den øde sletten for ikke lenge siden.  -At det skulle finnes noen redning eller hjelp for meg var veldig fjernt.  Så forteller hun om sitt møte med lyset og varmen.   -Om det ikke bokstavelig talt var noen ute og reddet meg en vinternatt, så var det sånn det var likevell..
 Og hun forteller at noen viste henne veien til håpet og til en fremtid som hun hadde mistet all tro på.   Hun forteller at alt det hennes hjerte hadde savnet og alt som hadde vært vanskelig , det fikk hun legge av seg ved et kors.
 Og hun foteller om Jesus , som alltid har sine øyne rettet mot denne jorden , og hvordan han i alle menneskers liv finner deres kaldeste vinternatt for å redde dem inn til evig liv.   Til en hvile og en kjærlighet som han har betalt en ufattelig pris for.
- Noen når han i stormende vær med bølger på alle kanter.   Noen blir nådd og møtt i sine stille sukk fra en sykeseng.   Noen blir visket til gjennom en bibel de finner i det lille biblioteket i et fengsel. - Han finner alltid sin vei inn til oss alle. 
 -Og i natt vil Han at jeg skal fortelle deg her og nå, hvor glad Han er i deg.   -Fortelle deg om at for Han er du unik.  Du er Hans dyrebare barn, og det er en plass ledig i himmelen som venter på deg den dagen du skal hjem til Han.   Men først vil Han gi sin kjærlighet videre gjennom deg, til noen andre dyrebare mennesker, som du skal møte litt lenger der fremme på din vei..
Han vil føre deg inn i noens vinternatt eller inn i noens storm.. Det er sånn Jesus er. Han redder oss , også lærer Han oss hvordan vi kan redde andre. Hele jorden er full av Hans elskede barn, som han vil ha hjem til seg en dag.
-Du er dyrebar...

Anne Lill Strøm , des 2012